Det gikk som det måtte gå. Det er utrolig vondt å si det, men det er bare å gratulere Sarpsborg 08 med en fortjent seier på fredag. De kjempet, de løp, de vant. De gjorde alt det FFK ikke gjorde.

Denne kampen var symptomatisk med hele sesongen som har gått. Laber innsats, hvor kun enkeltspillere markerer seg positivt. Pila begynte å peke nedover med alle de horrible treningskampene i vinter. Hvor var spillegleden? Hvor var entusiasmen? Jeg spurte om det den gangen, og desverre må jeg spørre om det igjen. Jeg hadde aldri i mine villeste tanker kunne forestilt meg et nedrykk, kun året etter vi feiret sølv i denne byen. Kanskje det var det som gjorde at vi rykket ned? Jeg er redd for at hele klubben, ledelse og spillere også tenkte det samme. “Vi er for gode til å rykke ned”.

Hovmod står for fall er det noe som heter. Det passer vel knapt bedre i den situasjonen klubben befinner seg i nå.

Det er nå klubben må samles. FFK må finne tilbake til sjela si. De må finne tilbake til et samarbeid som inkluderer alle parter. Spillere, trener og ledelse må kunne ha en dialog seg imellom, som bygger på gjensidig respekt. De må kunne snakke sammen og drøfte ting som har skjedd. Vær så snill FFK, ikke la spillerne stå utenfor nå. Det er de som skal prestere, og hvis de mener noe er galt, så må de få si det. Nå er tiden for åpenhet. ALT som har gått galt, må opp og frem. Nå er ikke tiden for å “feie noe under teppet”. Det er tid for en skikkelig oppvask. En slik oppvask mødre gjør før jul.

Det er ikke å komme utenom at styret har gjort noen grep som virker meningsløse nå, etter endt sesong. Lotto-uttalelsen, ansettelsen av Lars Tjernås(hva i **?), og krampeaktige kjøp i form av spillere som ikke akkurat har bidratt med mye annet enn 4-5 mål. Trenger jeg nevne mer?

Valgene er mange. Og feilene er også mange. Desverre.

Jeg håper styret setter seg ned og gjør en grundig research over sesongen som har vært. Er det mulig at noen av dem har selvinnsikt nok til å pakke kofferten å gå?

Jeg vet at finanskrisen var uventet, og satt klubben i en vanskeligere økonomisk situasjon enn mange hadde forutsett. Men det forsvarer på langt nær de valgene dere ellers har gjort.

Jeg mener at klubben må få inn nytt blod. De må få inn personer som virkelig er glad i klubben, og som Czwartek sier: ” De må ha sportslig kompetanse”. Det nytter ikke å styre en fotballklubb når man ikke har noe anelse om hva guttæne tenker ute på banen. Klubben trenger personer som er villige til å samarbeide med alle parter. De må kunne føre en dialog, som jeg har nevnt tidligere, basert på gjensidig respekt med alle i, og rundt klubben. Flere ganger i år har jeg følt at ledelsen har vært i overkant arrogante.

Tankene må nå rettes mot årene som kommer. Og da mener jeg ikke bare neste år, men også i årene etter det. Gjerne 10 år frem i tid. Det må tenkes langsiktig. Kontinuitet er det som må til for å bygge en klubb som fungerer både sportslig og administrativt. Dere kan ikke holde på slik dere har gjort. Det måtte gå som det gjorde, når de eneste tankene dere hadde i hodet var suksess over kort tid.

På en måte forstår jeg det, siden det er tydelig at mange av dere ikke har FFK i hjertet deres. Hadde dere ønsket klubben alt godt, og hatt fokus på å bygge en sunn og god fotballklubb, så ville alt sett annerledes ut. Jeg forstår at dere har lyst til å tjene gode penger de årene dere er i klubben, og dét gjør dere selvfølgelig med suksess. Men det gagner ikke Fredrikstad Fotballklubb å spille godt i to år, for så å ha 10 bosman-spillere som nesten alle har rundt 30.

Nei, nå må kreftene samles. Noen må gå, andre må inn.

Det er tid for å se seg selv i speilet.

Ledelse, trenere og spillere. Sett dere ned.

Kommunisér.

Sesongen er snart slutt.

De siste løp skal tas. De siste pasningene skal slås.

Det er duket for en skikkelig “rysare” på Fredrikstad Stadion ikveld.

Storebror tar imot lillebror til duell.

I dagene før kamp har supportere fra hver sin by, bedrevet “pøbelstreker” på natterstid og “pyntet” opp motstanderbyen med supportereffekter til sitt lag. Fredrikstad har til tider vært farget blå, og Sarpsborg har vært rød.

Ikveld er kvelden. Det er nå det skal avgjøres. Hvilket lag får spille kvalfinale mot enten Sogndal eller Kongsvinger? Fra mitt ståsted er det bare ett lag som har sjans til dette, og det er selvfølgelig Fredrikstad.

Hvordan sarpingene i det hele tatt skal komme seg over midten har jeg vanskelig for å forstå. Spiller for spiller er FFK overlegne S08. På papiret skal vi være mange hakk bedre.

Men(desverre), fotball blir ikke skrevet ned på papir. Det blir skrevet ned i form av 90 minutter ute på banen. Og da kan mye skje.

Hva om Fredrikstad fortsetter sjansesløseriet sitt, som de har holdt på med i hele år? Da skal det ikke mer til enn én scoring fra S08 sin side, og FFK rykker ned.

Dette er det scenarioet jeg frykter mest. For det at Fredrikstad vil styre kampen er jeg ikke i den minste tvil om. Men at vi skal klare å score mål er det jeg er engstelig for. Og det er nok mange med meg som deler denne tanken.

Everton er jo et kapittel for seg selv. Han er en komplett fotballspiller, ser man bort fra avslutningsferdighetene hans. Men jeg håper og tror(og håper litt til) at et adeccolag vil være lettere å score mot, enn et tippeliga-lag. Derfor…. stor FFK-dominans

Fra min subjektive side, så ser jeg faktisk ingen mulighet til at Særp kan gå av med seieren. De er rufsete bakover på banen, og de har NULL potensial i eventuelle kontringer. Forsberg, Hoås og Wiig er ikke akkurat de raskeste på kloden.

Kampbildet kommer til å utspille seg på gjestenes halvdel i store deler av kampen, hvor FFK kommer til å male på for scoringer.

Jeg håper guttæne har ro nok i kroppen, til at de klarer å kjøre på i lengre tid. For det kan ta lang tid før den forløsende scoringen kommer.

Min drømmekamp er om FFK scorer tidlig. Da vil standarden være satt, og vi får virkelig vist hva vi er gode for.

Satser på en skikkelig go’kamp med mange rød-hvite mål og en sinnsyk innsats.

Forza FFK!

01.11.09

Siste serierunde spilles mot FC Lyn.

Plankehaugen aksjonerer på Ullevål og ved Fredrikstad Stadion når kampen er ferdigspilt.

Plankehaugen har klaget på uro i klubben, og har tidligere i år gått ut og “krevd” at det måtte bli ro i rekkene.

Og nå, når det er mindre enn 4 dager til Fredrikstad spiller sin viktigste kamp på MANGE år, så går de altså ut og aksjonerer mot direktøren i klubben. Hvem klagde på uro sa dere? Hvem ville ha ro i rekkene? Jo det var dere det. Fredrikstad’ stolte supporterklubb, Plankehaugen.

Det bidrar ikke til mer ro, ved å lage uro. Jeg er fullstendig enig i hva dere aksjonerer for, og jeg har selv lyst på ny direktør, men det sette igang dette bare dager før klubbens skjebne skal avgjøres, har jeg hinsides liten tro på. Dessverre.

Vi får bare håpe at FFK klarer seg. Hvis ikke tror jeg telefonene kommer til å gå varme i Plankehaugens lokaler..

Skikkelig varme.

Nå er det 4 dager til det smeller på Fredrikstad stadion. FFK tar imot Sarpsborg til den første av tre kamper, for ett av lagene. Allerede nå er folk i full gang med å fronte laget sitt. Senest igår, ble “plankebæreren” på stortorget tildekket med Sarpsborg 08-artikler. Han hadde fått et blått skjerf og et flagg. Dette flagget ble senere brukt som dørmatte inn til 1903-café hvor kjernen i PH har sitt tilholdssted. Morsomt

Jeg sitter her i skrivende stund og kjenner følelsene fly rundt i kroppen. Det er lenge siden jeg har følt det slik før en fotballkamp. Det har selvfølgelig noe med at det er kvalifisering for å kunne fortsette livet i Tippeligaen, men aller mest er det fordi det er et lokaloppgjør. Et skikkelig derby.

Blått møter rødt. Freksta mot Særp.

Egentlig er det trist at vi møtes i en kvalikkamp. Det optimale hadde vært om begge lagene ville vært i TL neste år. Tenk så sinnsykt morsomt det hadde vært. Det hadde blitt tippeligaens hat-kamp nr 1.

Den enorme interessen rundt dette oppgjøret , gjorde at kampen var utsolgt iløpet av 2(!) dager. Mellom hvilke andre klubber er rivaliseringen større? Jeg tror ikke Lyn – Vålerenga er i nærheten av å  nå opp til dette oppgjøret. Ikke Rosenborg – Molde heller.

Aaaahhh!  Jeg elsker slike kamper. Drømmen min er at FFK og Sarpsborg spiller i Tippeligaen om ikke alt for lenge..

Nei, nå får kreftene samles til fredagens match. Jeg kjenner spenningen sitre i kroppen allerede! Magisk

I Opplæringsloven står det at; ”Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev”(Opplæringsloven § 2.1). Opplæringen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte gruppe.

Man skal se hver elev som et unikt objekt, med forskjellige forutsetninger og kunnskaper, og legge opp undervisningen deretter. Tilpasset opplæring kan virke konkret og greit, der man lett kan forstå hva det dreier seg om. Men tilpasset opplæring er egentlig et meget komplekst begrep, der det ligger mye mer til grunn enn hva man egentlig kunne tenke seg. Det handler ikke bare om hvordan man legger opp undervisningen og hvordan man ser elevene, men bak dette, er det mange sider man må ta stilling til. Det kan være elementer som kurs, læringsstiler, mapper/vurdering, arbeidsplaner, temabasert undervisning osv(Jensen, 2006:18). Alle disse elementene ligger i tilpasset opplæring, og er med på å danne begrepet i sin helhet.

”Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Alle

elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder.

… Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen…”

(Berg og Nes, 2007:7)

Ut fra avsnittet over kan en danne seg en mening om hva tilpasset opplæring er. Men det blir allikevel meget vanskelig å gjennomføre noe slikt i praksis, hvis man ikke er inneforstått med at det ligger mye mer i bunnen. Det jeg mener er viktigst og som bør ligge i grunnen for tilpasset opplæring, er at man vet hva læring er. Hvis man har gode kunnskaper om hva læring er, har man gode forutsetninger for å tilrettelegge undervisningen til ulike individer.

”Læring er tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og forståelse av når og hvordan disse kan brukes, slik at individet er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger og gjennom det oppnå aksept og tilhørighet i fellesskapet.” (Jensen, 2006:30)

Hvordan skal man kunne undervise best mulig, hvis man ikke vet hvordan elevene tilegner seg kunnskaper? Det jeg vil fram til med det spørsmålet, er at man ikke bare må ”låse” seg til tilpasset opplæring i seg selv, men også tenke på alt det som ligger bak selve begrepet. Tilpasset opplæring er som jeg beskriver ovenfor, meget komplekst, og det kreves mye arbeid for å gi elevene den læringen de får best utbytte av. Det er dessverre slik i dag at det ofte blir tilrettelagt undervisning gruppevis og ikke for den enkelte elev. Man har lett for å dele elever i grupper, der de svake og de middels svake er på en gruppe, mens de som er sterke er i den andre gruppen(Erfaringer fra praksis). Det jeg er interessert i å finne ut, er hvordan man på best mulig måte kan få tilrettelagt en undervisning som tar for seg enda mindre grupper, om mulig hver enkelt elev, og ikke grupper der klassen er delt i to og lignende.

Det står i kunnskapsløftet at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev, og da mener jeg at lærernes hovedfokus bør ligge på det. Jeg mener at tilpasset opplæring er noe av det viktigste i skolen og derfor bør det legges ned en stor innsats av lærere for å følge opp dette. Nå er det viktig å påpeke at jeg, i denne artikkelen, tar utgangspunkt i de praksisskolene jeg har vært på, og en samtale jeg har hatt med en lærer på en barne- og ungdomsskole.

Problemstillingen min, som vil være den røde tråden i denne artikkelen lyder som følger: ”Hvordan skal man kunne legge opp undervisningen, slik at den blir tilpasset den enkelte elev, og ikke gruppen?”

For å få svar på denne problemstillingen vil jeg først skrive om hvordan tilpasset opplæring blir praktisert på tre skoler i Fredrikstad, og denne praksisen vil jeg sette opp mot kunnskapsløftet sine retningslinjer. Etter det vil jeg trekke fram problemene skoler står ovenfor vedrørende tilpasset opplæring, og mine meninger om hvordan det kanskje kan løses.

TOP har vært et tema på skolen siden rundt 1970-tallet, da forskningen startet for fullt. Allerede på slutten av 60-tallet ble det lagt fokus på hvordan man kunne bedre læringen for funksjonshemmede via spesialundervisning. Dette utviklet seg videre til tilpasset opplæring som for alvor kom på dagsordenen på midten av 70-tallet(NOU, 2003:16,9). Vi kan også se på mønsterplanen for grunnskolen i 1974. Der står det:

”Den enkelte elev skal ikke på noe trinn og på noe område bli holdt tilbake i sin utvikling og sin læring, og han skal heller ikke på noe trinn eller på noe område bli stilt overfor krav om tempo og innsats som ikke svarer til hans forutsetninger” (Imsen, 2005:341-342)

TOP har altså vært i skolen i mange år, og fokuset er enda sterkere nå, enn hva det har vært tidligere. Aldri før har det vært så mange undersøkelser, rapporter og forskningsresultater på hva og hvordan barn lærer best. PISA undersøkelsen er et godt eksempel. Skolene arbeider hardt for at elevene skal ha det best mulig, og det blir lagt inn mye arbeid angående forholdene på skolen. Dette gjelder både sosialt og fagmessig. Det er viktig å tenke på at tilpasset opplæring ikke bare angår undervisningen, men også det sosiale(Jensen, 2006: 9). Elevene skal ikke bare lære det faglige, men de skal også tilpasse seg i fellesskapet. Skolen får derfor et større ansvar enn bare å undervise, elevene skal også oppdras.

Jeg har vært i praksis på to forskjellige skoler i Fredrikstad, og jeg må si jeg har erfart mye av det samme når det kommer til tilpasset opplæring. Jeg føler at det spesielt er i matematikktimene, at lærernes valg rundt tilpasset opplæring kommer til syne.  Matematikk er et fag jeg mener det kreves mer individuell oppfølging i enn andre, og derfor kommer tilpasset opplæring mer til utrykk her. I 7.klasse, under første praksisperiode, delte lærerne opp klassen i grupper, der de svakeste elevene sitter sammen og de sterkeste elevene sitter sammen. Det blir gitt enklere oppgaver til de svake, mens de som er sterke får vanskeligere oppgaver. Lærebøkene er også delt opp i forskjellige deler med vanskelighetsgrader, som da de ulike gruppene bruker. Gruppevis sitter altså nå elevene og arbeider i sitt tempo, der de får oppfølging av lærerne. Ut fra observasjoner blir det dessverre slik at det er enkelte elever som får mer hjelp enn andre. Noen elever tar større plass enn andre, og da er det noen som ofte blir sittende rolig og som ”forsvinner” i mengden. De svake elevene som ”forsvinner” får ikke nok hjelp, og blir fort hengende etter, mens de sterke elevene som ”forsvinner” ikke får utnyttet sitt fulle potensial.

Jeg mener at tanken bak et slikt opplegg er god, nettopp fordi elevene i utgangspunktet får arbeidet med stoff som passer deres nivå. Men fordi det ofte har blitt slik at flere elever ”melder seg ut”, så er nok ikke dette den mest optimale løsningen. I kunnskapsløftet står det at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, og et slikt opplegg som jeg beskrev ovenfor oppfyller ikke dette kravet.

Men med ressursmangelen tatt i betraktning, er det nok allikevel gunstig å gjøre det på denne måten. I det store bildet er det en god måte å tenke tilpasset opplæring på, og de fleste elevene får mye positivt ut av et slikt opplegg(samtale med praksislærer). Ved å sitte i grupper får de hjulpet hverandre og de får sett oppgaver fra andre vinkler enn de kanskje klarer selv. Det er ikke alltid læreren klarer å formidle stoffet til alle elevene, og derfor er det positivt med gruppearbeid. En flott variant, som jeg også erfarte i 7.klasse, var at de sterke elevene fungerte som veiledere for de svake. Det er et tiltak som jeg mener kan kompensere for mangelen på lærere og assistenter. Ikke bare er det flott for de elevene som sliter, men det er også bra for de elevene som lærer bort. En undersøkelse der det ble forsket på effekten av ulike undervisningsmetoder forteller at det å undervise andre i kunnskapen sin, gjør at man husker opp mot 82 % av stoffet(Smith,?: 2).

I naturfagtimer, hvor det er en del matematikk og i engelsktimene har jeg også sett samme tendensen der elevene blir inndelt i grupper. For mange gir det en god undervisning, men ikke for alle elevene. Som jeg skriver ovenfor, så er det en del elever som blir ”usynlige” i timen. De kan være både sterke og svake. Det er ikke alle elever som tør å si ifra eller som tør å spørre etter hjelp. Hvordan skal man kunne tilfredsstille deres behov også?

I 8.trinn, hadde de noen gode løsninger rundt akkurat dette. I stedet for at elevene ble delt opp gruppevis i de enkelte timene, så hadde de på forhånd delt inn klassene etter nivå, og gruppene gikk derfor hvert til sitt i de timene de skulle. De hadde 4 forskjellige grupper, der rød gruppe var svak, gul gruppe var middels og blå gruppe var sterk. Muntliggruppa het den fjerde, og her var de aller svakeste elevene. I muntliggruppa ble stoffet gjennomgått meget nøye, og lærer leste høyt i bøkene mens elevene hørte på. Gruppa bestod ikke av mange elever, og derfor fikk stort sett hver elev tid sammen med en lærer.  På en slik måte tilfredsstiller undervisningen også de elevene som ikke tør si ifra. I den sterke gruppen fikk elevene oppgaver der de virkelig fikk utfordret seg selv, og i de svakere gruppene var fokuset lagt over på det enkle.

Jeg har ovenfor skrevet om mine erfaringer rundt tilpasset opplæring, basert på praksisperiodene. Men det er viktig å ikke bare se på erfaringer, men også teori. Hvordan bør egentlig tilpasset opplæring praktiseres?

Det bør legges vekt på at elevene skal få utfordringer, oppgaver og mål som det er mulig å nå. Elever som opplever mestring vil få motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre. Derfor er det viktig at vi som lærere gir oppgaver til elevene som er realiserbare. I en gruppe elever vil det alltid være noen som stikker seg ut og som ikke vil klare å følge den vanlige undervisningen og som trenger mer støtte(Jensen, 2006: 56). Det er viktig at vi følger opp disse elevene og gir dem den veiledningen de trenger. Igjen må jeg påpeke viktigheten av og ikke miste oversikten over klassen, og at man derfor må passe på å gi de sterkere elevene utfordringer også.

Dette stemmer godt overens med de erfaringene jeg gjorde under praksis. Noen elever faller alltid ifra, og de trenger mer støtte. I 8.trinn syntes jeg de løste dette på en god måte, og elevene fikk god oppfølging. I den første praksisperioden derimot, var ikke undervisningen like godt tilrettelagt for alle elever. Skolen fulgte ikke opplæringslovens retningslinjer om at undervisningen skal tilpasses den enkelte elev, da den oftere ble tilpasset gruppen. Da får man problemer som jeg nevnte tidligere, med at noen vil ”forsvinne” i mengden.

Etter samtale med en lærer på 4.trinn, forteller hun at de bruker mye tid på tilpasset opplæring. I hennes klasse ser hun det som viktig å bruke varierte arbeidsformer. Ved varierte arbeidsformer, der noen for eksempel arbeider taktilt, mens andre følger med på tavlen, vil man stimulere elever på ulike nivåer. Man gir tilpasset opplæring uten å dele opp klassen i grupper. Siden mangelen på ressurser er så stor, er dette gunstig. Hun forteller altså om en arbeidsform som endrer seg fra det jeg har skrevet om tidligere i oppgaven. Her er alle elevene i samme rom hvor alle arbeider mot det samme målet. Hun forteller om en time der de skal arbeide med areal. De svake elevene får tilgang på jovo-brikker, som er en type konkretiseringsmateriale(Efskin, 2000: 6-15), mens de sterke elevene følger med på lærerens forklaringer på tavlen og jobber teoretisk. I stedet for å dele opp klassen i grupper, som ville krevd flere lærere, bruker hun de ressursene hun har tilgjengelig, og lager et opplegg rundt dette.

Jeg mener at dette er en god måte å løse ressursproblemene på. Her skaper læreren et godt læringsmiljø, ved bruk av de multiple intelligenser. Elevene får arbeide i sitt tempo, mot det samme målet, med forskjellige metoder.

Nå har man fått et innblikk i hvordan tilpasset opplæring blir praktisert på skoler i Fredrikstad. Det blir praktisert ulikt fra skole til skole, og det blir ikke riktig å si at dette gjelder for alle skolene. Jeg påpeker igjen at jeg tar utgangspunkt i de tre skolene jeg vet noe om.  Vi kan for øvrig se at noe av det samme går igjen på de forskjellige skolene, og at de samme problemene dukker opp. Mangelen på ressurser og lærere er utelukkende det største problemet. Med tanke på problemstillingen min, så ser man at det kan være vanskelig å tilpasse opplæringen spesifikt for hver elev. Men de prøver så godt det lar seg gjøre å nå ut til de fleste elevene, med varierte arbeidsformer, gruppearbeid og nivådeling.

Nå er det mange spørsmål rundt tilpasset opplæring og det kommer alltid til å være spørsmål som dreier som hva som er en god og mindre god undervisning. Et spørsmål jeg har tenkt en del på, er om det i dag er hensiktsmessig med tilpasset opplæring for hver enkelt elev? Med tanke på mangelen av ressurser i skolen, mener jeg at et enda større fokus på tilpasset opplæring, bare vil svekke de andre delene av skolen.  Ved for stort fokus på tilpasset opplæring, vil man miste oversikten over for eksempel teamarbeidet mellom lærerne, det sosiale(klasseturer etc.) og andre aspekter. Skolen er en systemisk modell, der man må tenke helhetlig, og det nytter ikke å sentrere seg rundt enkelte ting. Det blir som å bare tenke angrep i en fotballkamp. Man vinner ikke fotballkamper, hvis man ikke tenker defensivt, for da vil det etter hvert rakne i de bakre rekker. Dette er muligens satt på spissen, men jeg mener at, ut fra hva jeg har observert og erfart, at dette kan skje. I hvert fall ut fra de ressursmanglene man opplever i dag.

Problemstillingen min lød som følger: ” Hvordan skal man kunne legge opp undervisningen, slik at den blir tilpasset den enkelte elev, og ikke gruppen?”  Skal jeg nå trekke en konklusjon ut fra det jeg har opplevd i praksis, og skrevet i denne fagartikkelen, så vil jeg først oppsummere i korte trekk.

Jeg mener at et opplegg slik de hadde i 8.klasse gjør at alle elever får en opplæring som er tilpasset deres egne evner og forutsetninger. Man får differensiert undervisning i de ulike nivå-inndelte gruppene, og man har tilgang på hjelp fra forskjellige lærere. Hadde ikke lærerne samarbeidet godt nok rundt matematikkundervisningen, så ville nok ikke et slikt opplegg latt seg gjennomføre. Det man kan se ut fra dette er at hvis skolen har flere lærere tilgjengelig, så lønner det seg å bruke de til det fulle. Det mener jeg lærerne i 8.klasse gjorde, og derfor blir opplæringen slik så god som dette.

Det kan også trekkes paralleller med læreren i 4.klasse. Det hun påpekte som viktigst, var å bruke de ressursene man har tilgjengelig. Hun er oftest alene i timene, og derfor velger hun å ha fokus på ulike arbeidsformer. I 8.klasse hadde de tilgang på mange lærere, derfor velger de en løsning hvor de deler klassene i nivå-inndelte grupper, mens på 4.trinn der mangelen på lærere større, blir det brukt andre innfallsvinkler til undervisningen.

Jeg skrev tidligere i artikkelen min at gruppearbeid ikke var den mest optimale løsningen, siden det ofte blir slik at noen elever melder seg litt ut. Det mener jeg fortsatt, for har man ikke nok lærere til stede, så vil ikke læreren ha kapasitet til å følge opp alle elevene i timene sine. I praksisperioden i 7.klasse var dette ofte tilfelle. I slike situasjoner mener jeg at man burde utnytte de sterke elevene i klassen. Som jeg skriver tidligere, vil de sterke elevene kunne hjelpe de svake, og derfor avlaste læreren.

Det er noen hovedpunkter jeg tilslutt vil trekke fram som et svar til problemstillingen min. Jeg er helt enig i det læreren på 4.trinn sier, nemlig at man må ta i bruk de ressursene man har. Det gjelder ikke nødvendigvis bare ulikt materiell som skolen har tilgjengelig, men også at man kan ta i bruk de sterke elevene.

Altså, man må bruke de ressursene man har. Gi de sterke elevene mulighet til å hjelpe de svakere. Og har man tilgang på flere lærere, så er nivå-inndelte grupper en god løsning.

Det er bare deg selv som setter begrensninger. Se rundt deg. Løsningene er ofte nærmere enn du tror.

Kilder:

Jensen,Roald. 2006. Tilpasset opplæring i en lærende skole. Stjørdal: Læringsforlaget

Imsen, Gunn. 2005. Elevenes verden.   Oslo: Universitetsforlaget

Efskin, Ragnhild. 2000. Matematikk-verksted. Klepp: Info Vest Forlag

Norges offentlige utgreiinger. 2003. ”I første rekke”, 16

NOU-nettside[Hentet 16. april 2009]

Grethe Dalhaug Berg og Kari Nes. 2007. Kompetanse for tilpasset opplæring

Artikkelsamlingen på nett[Hentet 16.april 2009]

Professor Kari Smith

Powerpoint til Smiths observasjoner[Hentet 20.april 2009]

FFK budsjetterte med spillersalg av Fernando Wallace Pereira før denne sesongen. Det gikk dessverre dårlig, da Wallace har vært skadet i lang tid. FFK har til tross for manglende kapital, kjøpt spillere til den store gullmedaljen. Sak på sak smelles opp i media nesten hver uke, om hva styret driver med. Mangel på oppholdstillatelser, skakkjørt økonomi, interne problemer i spillergruppen og mystiske lønningsavtaler med en av de beste og viktigste spillerne i klubben, er bare noen av sakene.

Det er ikke å komme utenom at Fredrikstad Fotballklubb er  på kanten av stupet. Den sporstlige nedturen er i ferd med å sette to streker under ordet fiaskosesong.

Mange mennesker, meg selv inkludert, har i lengre tid ønsket en oppvask internt. Det er helt tydelig at klubben sliter på det administrative plan. Det jeg mener er roten til problemene, er at klubben virker å belage seg på at støttespillerne rundt klubben alltid hjelper til ved eventuelle kriser. Styret kjører på med sitt, i håp om at ting går bra, men idet pila peker nedover starter hylekoret. Terje Høili blar opp, kommunen blar opp. Klubben blir reddet.

Styret får fortsette sitt lottospill.

Hva er dette for noe? Hvilken arbeidsplass drives på denne måten? Hva om Jøtul(bare et eksempel), hadde gamblet vilt med eksporten av ovnene sine, og dette hadde gått galt. De hadde blitt slått konkurs. Hverken kommunen eller en rik onkel hadde slengt flere millioner i kassa, for at de skulle fått ryddet opp. Er det noen bjeller som ringer??

Greit, jeg ser det med at FFK er varemerket til byen, og at vi har godt av å ha et lag i eliteserien. Jeg er også glad for at støttespillerne backer opp klubben i motgang, men nå må det snart være nok. Hvor lenge skal de få lov til å holde på slik?

Nå ser det igjen ut som om klubben skal bli reddet. Denne gangen er det en 19 år gammel ghaneser som skal sørge for balanse i regnskapet. Dominic Adiyiah har spilt et kanongodt mesterskap i U20 VM, der han ble toppscorer. Storklubber har meldt sin interesse for gutten, og alt tyder nå på at han blir solgt. (se egen sak på f-b: http://www.f-b.no/article/20091027/FFK/150118610/1220/NYHET )

Runar Henriksen og FFK klapper i hendene. De blir reddet igjen.

Men husk FFK;

det er bare kattene som har 9 liv.

Idag smeller det igjen. Det er duket for to meget spennende oppgjør. FFK tar imot Molde på Fredrikstad Stadion, og Liverpool tar imot Manchester United på Anfield.

Kontrastene mellom de to oppgjørene kan vel knapt bli større, men jeg gleder meg like mye til begge to alikevel. En hjemmeseier i det norske oppgjøret, og en borteseier på de britiske øyer vil være helmaks. Drar Fredrikstad i land 3 poeng mot Molde ikveld, er utsiktene mot sikker plass ved sesongslutt meget gode. Hvis United sikrer en seier på Anfield vil Liverpool for alvor være hektet av i gullkampen.

På Fredrikstad stadion venter jeg et meget tett oppgjør. Abgar, som spilte fantastisk forrige kamp, er utestengt sammen med Askar. Raio Piiroja og Celso Borges er usikre på grunn av skader. Førstnevnte spiller vel mest sannsynlig ikke. Martinsen og Ophaug danner midtstopperpar, med Pereira og Czwartek på hver sine backer.

Midtbanen vil muligens, sett at Celso spiller, se slik ut: Thomassen, Borges, Gashi. På topp har vi Andersson på venstrekant, Everton som midtspiss og Valencia(?) på høyrekant.

Nøkkelen til Fredrikstad blir å ta vare på sjansene sine, og hindre Thioune’s utfoldelser på midtbanen. Ved eventuelle molde-overganger, er det utrolig viktig å sette en stopper for Makthar Thioune’s pasninger. Klarer FFK dette, vil en 3 poenger være innen rekkevidde !

På Anfield, venter et Liverpool-lag proppfulle av lyst til å feie United av banen. United kommer nok til å ligge kompakt og satse på kontringer mot et vaklende pool-forsvar. Det er å håpe at Liverpool lar det utenforstående presset ta overhånd, og  spiller med såpass høye skuldre at United får trille ball. Men jeg frykter et tøft oppgjør, som kan vippe begge veier.

Tips på stadion: 3-1

Tips på Anfield: 1-2

Idag er det virkelig the day og days. Eller D-dagen, som vi sier på norsk.

Det er vel lenge siden FFK har vært i samme situasjon som nå. Jeg tror faktisk ikke de har vært i en så alvorlig situasjon før. Nedrykk har vi kjempet om å unngå tidligere, men med et eventuelt nedrykk i år vil ting se meget stygt ut. Mye styggere enn hva det ville vært for 4 år siden.

FFK’s økonomiske situasjon tatt i betraktning, gjør at klubben ikke har råd til å rykke ned. Da kommer de til å tape så mye penger at det bare er å ta inn årene og senke hele skuta.

Men over på en annen side, så har vi en ghaneser som tydeligvis har skjønt hvordan man spiller fotball. Dominic Adiyiah har dunket inn 9(!) mål i U20-vm, og kan med det ha sikret FFK frisk kapital. Mye skal vel til for at FFK takker nei til noen sårt trengte millioner, dersom det skulle komme bud på Adiyiah. Noe annet vil vel være ren skjær idioti.

Over til kampen idag.

Odd Grenland kommer på besøk til Fredrikstad. Noe mer kjedelig motstander skal man seriøst lete lenge etter. Det laget der er stappfullt av egosentriske, lavmoralske sopper, som desverre har spilt god fotball i år. Odd Grenland lukter faktisk på en smule sensasjonell medalje, med seier over FFK idag. Jeg håper de må se langt etter den medaljen rundt kl 21.

En FFK seier idag, vil gi oss en luke på 4.poeng ned til Bodø/Glimt, og fortsatt heng på lagene over. Et tap idag vil føre til at vi har 4.poeng opp til neste lag og kanskje en sikret kvalikplass. Det er ikke en ønskesituasjon.

Nei guttær. Idag er det virkelig dagen man må finne fram til det beste i hver enkelt. Idag er dagen der dere må løpe til krampa tar dere. Idag er dagen, der jeg tror skjebnen blir bestemt.

Det er dagen over alle dager. D-dagen.

The day of days!

(Skrevet med stor respekt for alle de menneskene som mistet livet 6.juni 1944)

Jaja, nå har det ikke gått ett år siden de utvidet Tippeligaen fra 14 til 16 lag, og allerede nå begynner diskusjonene om å gå tilbake til 14 lag igjen.

Det er Nils Johan Semb som har kommet med disse uttalelsene og blant andre Svein Mathisen(IK Start) mener at det blir for dumt. Jeg kan forsåvidt forstå “Matta’s” mening, og at man burde gi denne utvidelsen litt mer tid før man trekker konklusjoner. Men på den annen side, så mener jeg man bør se hvilken retning pila peker for norsk eliteseriefotball.

Det er uten tvil, nedover.

Publikumsinteressen har dalt. De sportslige prestasjonene til lagene varierer kraftig, noe som normalt sett er svakhetstegn. Og så kommer det viktigste argumentet fra Semb; Norge er ikke stort nok for 16 lag i eliteserien.

Jeg sier meg enig i det Semb mener, og ser gjerne at Tippeligaen blir redusert tilbake til 14 lag. Lille Norge har ikke de forutsetningene som andre land har, med tanke på befolkningsantallet – og ikke minst – aktive fotballspillere. Vi har rett og slett for få spillere og ressurser å ta av, for at en liga med 16 lag vil bære frukter. Jeg mener at en liga som er for stor for landet sitt vil føre til et lavere bunnivå og generelt dårligere sportslige prestasjoner.

Det må det gjøres noe med. Hør på Semb’ærn

Kommenter gjerne hvis du er uenig!

Dessverre har det blitt slik at det fotballeventyret mange spådde ham, har feilet.

Han ble spådd en lys fremtid i et land som er meget gode på utvikling av talenter, og det så meget lyst ut etter et par måneder. Han fikk mye spilletid, scoret og fortsatte den positive utviklingen han hadde i FFK.

Men etterhvert ble han plassert på benken. Til tross for godt spill på 2.laget ble det ikke funnet plass til ham i første-elleveren.

Nå snakkes det altså om en retur til Norge. Tarik sa selv da han forlot FFK, at ved en eventuell retur til fedrelandet, så ville det ikke være aktuelt å spille for et annet lag enn FFK.

Med klubbens økonomiske situasjon, dens plassering på tabellen og fremtidige utsikter, stiller jeg meg heller tvilende til en FFK-retur for Tarik.

Dessverre.

MEN,

jeg må si at det hadde vært helt fantastisk å få den gutten tilbake på laget. Han hadde noe “internasjonalt” over seg, og han utgjorde en helt annen trussel på topp enn de vi har der idag.

Det er kanskje litt trist at utelandseventyret tok en bråere og mer uventet slutt enn hva vi hadde tenkt oss.. Men hvis det blir sånn at han spiller for FFK neste sesong, så vil jeg ønske ham hjertelig velkommen!